acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg
Utstilling

Bill Viola

midlertidig stengt

23. jan. 2021 - 15. aug. 2021

Museet er midlertidig stengt fra 16.-27. april

Installasjoner og videoverk 1976-2013

Den amerikanske kunstneren Bill Viola (f. 1951) har arbeidet med video i snart et halvt århundre. Siden starten av 1970-tallet har han utforsket videomediets tekniske og estetiske muligheter. Ved hjelp av avansert lyd- og bildeteknologi skaper han romlige videoinstallasjoner med et sterkt fokus på betrakterens opplevelse. Verkene tar for seg filosofiske og psykologiske temaer, ofte med referanser til kunsthistorien og med åndelige undertoner.

Bill Violas kunstnerskap er tett knyttet til videomediets utvikling. Han studerte kunst ved universitetet i Syracuse i delstaten New York, og tok kurser i videoproduksjon og elektronisk musikk. På slutten av 1960-tallet hadde de første bærbare videokameraene for hjemmebruk kommet på markedet. I en tid hvor tverrmedial utforskning og nye uttrykksformer, som performance og happenings, preget den eksperimentelle kunstscenen ble video raskt tatt i bruk av kunstnere. Flere kunstnere omfavnet også videomediets mulighet til å kommunisere direkte med et stort og variert publikum, blant annet gjennom de ukentlige programmene for videokunst som ble sendt av Public Broadcasting Service (PBS).

I likhet med flere samtidige kunstnere, var Bill Violas tidlige kunstnerskap preget av en utprøving av videomediets muligheter og begrensninger. Han rettet kameraet mot seg selv og eksperimenterte med effekter som speiling, reversering, falming, overlappende bilder og manipulering av tid. Verket The Reflecting Pool (1977-79) bygger på slike tekniske grep samtidig som det representerer en endring i innhold mot mer symbolske og åndelige temaer.

Bill Viola, The Reflecting Pool, 1977–79. Color videotape. Photo: Kira Perov © Bill Viola Studio


Lydbildet er et viktig meningsbærende element for Bill Viola. Han arbeidet tidlig med interaktive lydinstallasjoner, gjorde feltopptak og spilte i avantgarde-pianisten David Tudors Rainforest Ensemble. Denne gruppen komponerte og live-fremførte elektronisk og elektroakustisk musikk.

I midten av 1970-tallet var Bill Viola teknisk leder for det nystartede videostudioet art/tapes/22 i Firenze. Her ble han kjent med flere av de etter hvert sentrale skikkelsene innenfor videokunsten, som Joan Jonas, Bruce Nauman og Vito Acconci. I Firenze fikk han også førstehåndserfaring med kunst og arkitektur fra renessansen, og ble oppmerksom på kirkerommenes resonansrike lyd og kunstverkenes forhold til rommet.

På 1990-tallet begynner Viola å behandle klassiske motiver fra kunsthistorien, spesielt fra middelalder og renessansekunst, i videoinstallasjoner som The Greeting (1995) og de senere Catherines Room (2001) og Man Searching for Immortality/Woman Searching for Eternity (2013). I 2005 samarbeidet han med Peter Sellars og Esa-Pekka Salonen om en nyoppsetning av Richard Wagners opera Tristan und Isolde fra 1859. Til denne produserte han en serie monumentale videoverk, inkludert Tristan’s Ascension (The Sound of a Mountian Under a Waterfall) og Fire Woman som vises i utstillingen.

Bill Viola, The Greeting, 1995. Video/sound installation. Photo: Kira Perov © Bill Viola Studio


Bill Violas kunstnerskap trekker inspirasjon fra et rikt arkiv av visuelle og skriftlige kilder. Interessen for mytologi, kristen mystikk, islamsk sufisme og buddhisme kommer til uttrykk i flere av verkene. Det skjermbaserte verket Four Hands (2001) viser fire generasjoners hender som utfører ulike gester, hentet fra buddhistiske mudras og engelske chirologia-illustrasjoner. I Chapel of Frustrated Actions and Futile Gestures kobles våre gjentakende handlingsmønstre til den greske myten om Sisyfos.

Bill Viola, Chapel of Frustrated Actions and Futile Gestures, 2013, Video/sound installation. Photo: Courtesy Southern & Partners, London


Stavanger kunstmuseum har hatt gleden av å vise to videoinstallasjoner av Bill Viola som en del av sin faste samling siden 2012 og 2017. I denne utstillingen ønsker vi å utvide publikums opplevelse og forståelse av Bill Violas kunstnerskap og skape en bredere kontekst for de to populære verkene. Tittelen Into the Light kobler åndelige referanser med lysets betydning for videomediet og kunstnerens bruk av lyskilder og lysmodellering. Den er også tenkt som en inviterende gest mot betrakteren, som har en sentral rolle i Bill Violas kunstverk. Utstillingen er Bill Violas første større museumsutstilling i Norge og viser tolv videoinstallasjoner i tillegg til et rikholdig videoprogram som vises i museets auditorium.


VIDEOPROGRAM

I auditoriet vises et rullerende program med et utvalg av Bill Violas videoarbeider.

Se her for oversikt over tidspunkt og program.


Ingressbilde: Bill Viola, Chapel of Frustrated Actions and Futile Gestures, 2013. Video/sound installation. Photo: Kira Perov © Bill Viola Studio.

Tekst: Helga Nyman