acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Kai Fjell (1907 - 1989)

Kai Fjell skildrer «livets, kjærlighetens og dødens mysterium». Langt mer poetisk og mindre politisk enn flere av kunstnerne i Hafsten-samlingen. De mange symbolske elementene gjør at vi aner en påvirkning fra den surrealistiske kunsten, men også den norske folkekunsten spilte en avgjørende rolle for Fjell. Som flere av kunstnerne i Hafsten-samlingen ble Fjell også sterkt influert av utstillingen med tysk ekspresjonistisk kunst som ble vist på Kunstnernes Hus i Oslo i 1932. Noen år senere, i 1937, fikk han sitt kunstneriske gjennombrudd med det som omtales som en «sensasjonell» separatutstilling på Kunstnernes Hus. Fra da ble han ansett som en av de mest talentfulle norske malere.

«Bjarne Engebret og jeg reiste i 1944 til Kai Fjell i Hernes ved Elverum hvor han bodde sammen med sin familie og sine helt ut prektige foreldre. Vi kom dit like før påske og ble meget godt mottatt på den velholdte og stilige skoggården med de mange hus. Jeg hadde lange samtaler med hans mor og far – minner som jeg vil bevare i mitt sind som ekte og gode. Jeg kjøpte der «Mor og barn» og «Sykeværelset». Sistnevnte skulle jeg egentlig ikke hatt, idet Fjell hadde tiltenkt det til en fiskeleverandør nordfra, men han fant selv ut at det passet best hos meg. […] Han manifesterte derved et forhold mellom oss to som kan betegnes som enestående godt.

SHH.097_web_1280bredde.jpg#asset:11512

Fløyten, 1940. Innkjøpt fra kunstneren.

‘Forklaring: Jeg kan ikke forklare maleriene mine bedre enn de kan forklare sig selv.
Ikke vet jeg hvorfor jeg har malt dem og ikke vet jeg hvordan og det byr mig imot å vite det.
Jeg husker ikke når de er malt og vet ikke hvad, dessuten jeg vet ikke hvor de er havnet.
Bildene mine står for mig som et mysterium som all annen kunst gjør det.
Det som kan forklares ved bildene er så å si bildene uvedkomment.
Jeg kan ikke sjønne annet enn jo lettere et bilde kan forklares jo dårligere er det, jo ferre av dem kan jeg forklare desto bedre.
Altså: jeg forklarer ingen av dem.’
(Skrevet av kunstner på oppfordring av Hafsten)

SHH.099_web_1280bredde.jpg#asset:11513

Enken, 1942. Innkjøpt fra kunstneren.


‘Fredag den 6. mai holdt undertegnede et foredrag om Kai Fjell […]. Følgende av deres bilder ble omtalt: Enken Kvinnen fyller også dette store bildet hvor hun i alle livsstader hyller den døde mann. Det er en sorg som ikke senker den døde i grav og jord, men løfter hans blå urne mot himmelen. Bildet er ornamentalt i sin fargebruk, fylt av et vell av detaljer som så ofte i kunstnerens store komposisjoner fra denne tiden. Spillemannen, hunden, blomstervasen – mange historier utspiller seg på en gang, men alle spiller de med i helheten.’

Brev fra konservator Karin Hellandsjø, Sonja Henie og Nils Onstads stiftelser, Kunstsenteret Høvikodden.
(Fra Halvdan Hafstens arkiv.)

SHH.100_web_1280bredde.jpg#asset:11514

Mor og barn, 1944. Innkjøpt fra kunstneren.

‘Fjells bilder er dikt som handler om liv og død, om samspillet mellom mennesket og naturen. Bildet «Mor og barn», er en vakker hyllest til den unge moren – hun har en hel solrenning av farger i håret og tørkledet. Ungen er underet og omkring den er det spunnet en merkelig ornamental drøm som gir en anelse av århundrers gang over jorden – hvor kirkegården forvandles til frodig vegetasjon. Fjell maler ikke plastiske figurer – men som rosemaleren dekorerer han flaten. Den rene enkle flate settes i kontrast til penselens barokke springdans. – «Mor og barn er et bilde hvor norsk kunsttradisjon og europeisk modernisme har smeltet sammen til et absolutt fulltonende hele.»

Reiseleder Fritz Røed (Vandreutst. nr. 9 Finmark, Vestfold og Akershus fylker 1956/57).
(Fra Halvdan Hafstens arkiv.)

SHH.101.jpg#asset:11433

Sykeværelset, 1944. Innkjøpt fra kunstneren

‘Sykeværelser og dødssenger er naturligvis også blitt foredratt i norsk kunst av Munch. Men Fjell er ikke bare en følgesvenn av den store, gamle mannen. Hans form er forskjellig, mer lyrisk, hans farvesystem, i hvilket grått er fremherskende, har en fin enhet – unntatt hvor det er et rikere, nesten folkloristisk utbrudd av farver – og hans vage komposisjonsmåte med dens plutselige tilsynekomst av nesten abstrakte segmenter, viser at han kjenner kubismens komme.’

The Jerusalem Post August 14, 1959. Romanticism And Ghosts from Norway. E. Yapou-Hoffman
(oversatt av Halvdan Hafsten. Fra Halvdan Hafstens arkiv.)


Artikkel og utvalg fra arkiv
Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør Stavanger kunstmuseum

Fotos
Stavanger kunstmuseum