acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Arne Ekeland (1908 - 1994)

Arne Ekeland vokste opp blant industriarbeidere på Eidsvoll og identifiserte seg med arbeiderklassen. Store deler av hans livsverk kan betraktes som et forsøk på å utforme en marxistisk ikonografi. Ekeland markerte seg tidlig som en interessant maler og etter den store separatutstillingen på Kunstnernes Hus i Oslo i 1940, ble han av mange beskrevet som den betydeligste norske maler i sin generasjon. Ekeland hentet inspirasjon fra alt fra renessansemaleri til sosialrealistisk kunst og bildene i Hafsten-samlingen preges alle av et sterkt malerisk særpreg. Ekeland fikk stor betydning for den neste generasjonen norske malere.

«Under krigen ervervet jeg ved et besøk hos ham (Ekeland) sammen med Bjarne Engebret «Vårbilde». Jeg husker det hang inne på et lite soveværelse i 2. etasje i hans hus, og vi måtte ut på gangen for å få sett det på litt avstand. […] Senere under krigen, i 1944, kjøpte jeg de to bildene «Den Røde rose» og «De klagende kvinner» - av samme format som «Mor med barn» fra 1937. Jeg husker at vi satt lenge og pratet sammen, Bjarne Engebret, Ekeland og jeg, og at vi kun i siste øyeblikk før toget skulle gå fikk brettet ut de store lerreter, som vi etter et kort øyekast besluttet å kjøpe, for deretter i hui å hast å forlate huset for å nå toget.»

SHH.049_1280bredde_web.jpg#asset:11508

Vårbilde, 1941. Innkjøpt fra kunstneren.

«For en tid siden gikk jeg i Nasjonalgalleriet med mine elever. Arne Ekeland var en av de malerne vi studerte. «Vårbilde» opptok oss ganske spesielt så vi diskuterte dette bildet ganske inngående. Vi pratet sammen slik malere gjør når de står foran et verk de blir begeistret for. Da du er eier av bildet fikk jeg lyst til å fortelle deg litt om dette. Jeg holdt ikke noe foredrag. Det hele formet seg som en samtale, men jeg innledet med å si at «Ekeland, med sitt voldsomme politiske engasjement er en fornyer i norsk malerkunst. Vårbildet gir uttrykk for malerens sterke livsbejaende innstilling. Bildet er fyllt av lidenskapelig tro på livet og menneskene. Det har en veldig styrke og storhet, hvor kunstneren mestrer hver minste detalj i den mektige komposisjon. «Han kan jo alt», husker jeg at jeg sa. Dette er uten tvil et av de mest overbevisende verker i nyere norsk kunst. Det er fint at du har deponert det i Nasjonalgalleriet. Skulle du noen gang (hvilket jeg ikke kan tro) tenke på å skille deg av med bildet må du la galleriet få det. Jeg synes ellers det er fint at det er nettopp du som eier vårbildet.»

Brev av 1/12-59 fra prof. Reidar Aulie. (Fra Halvdan Hafstens arkiv.)

SHH.045.jpg#asset:11380

Kom ut i solen, 1939. Innkjøpt gjennom intendant Jan Askeland, Oslo, 1967

«La oss se på enkelte av bildene fra denne tiden. «Kom ut i solen» har et enkelt budskap. Den lyse piken i døra appellerer til kvinnen som sitter inne, tatovert av det som hindrer henne i å være ute i sola – tankene er korsfestet av kristne dogmer. Den melankolske, fiolette farge står i skarp kontrast til de lyse fargene ute.»

Samling Halvdan Hafsten. Utstilling i samarbeid mellom Bergens Billedgalleri og Riksgalleriet i 1975. Utdrag av kat. redaktørens forord. (Fra Halvdan Hafstens arkiv.)

SHH.046.jpg#asset:11381

Mor med barn, 1937. Innkjøpt fra Kunstnerne Hus, Oslo, 1940

«Mor med barn er ikke noen familieidyll. Bildet handler øyensynlig om oppdragelse og straff, skyldfølelse, hemninger og skam. Mens moren endu har et fast grep om smårollingene, er ungdommene til høyre i ferd med å bryte ut. Ubundet av tyngekraften svever de inn i billedrommet mot en fjern klode hvor Europa er tegnet inn. Ustyrt med enkle attributter – som salmebok og kopp med påskrift «Snil pike» – er de innestengt i hver sin verden som ofre for kristne dogmer, undertrykkende seksualmoral og borgerlige rollemønstre. Denne boring i skyldproblematikk var i tråd med tidens interesse for psykoanalyse, og fremstillingen rommer et tydelig surrealistisk moment.»

Norsk kunst fra reformasjonen til i dag. Teksthefte til lysbildeserie nr. 18. Steinar Gjessing: Maleriet i 1930-årene. Statens filmsentral 1987. (Fra Halvdan Hafstens arkiv.)


SHH.047.jpg#asset:11382

Budskapet, 1940. Innkjøpt fra Galleri Per, Oslo, 1947.

«Budskapet» skildrer den lenkede som får budskap om at frihetens time er nær. Folket har gått over broen under det røde, kommunistiske flagg.»

Samling Halvdan Hafsten. Utstilling i samarbeid mellom Bergens Billedgalleri og Riksgalleriet i 1975. Utdrag av kat. redaktørens forord. (Fra Halvdan Hafstens arkiv.)

SHH.048.jpg#asset:11383

Fra Landsbyen, 1940. Innkjøpt fra kunstneren.

«Ekeland er en såkalt «sosial maler», også «tendensmaler». Hans malerier har ofte et budskap til menneskene. […] Den «mosaikkaktige» virkningen maleren oppnår ved å sette fargen inn i små firkanter, gjør at fargene lever intenst i flaten og gir et sterkt uttrykk.»

Reiseleder Herman Bendixen (Vandreutstilling nr. 5 Nordland, Hedmark og Telemark fylker 1954/55). (Fra Halvdan Hafstens arkiv).


Artikkel og utvalg fra arkiv
Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør Stavanger kunstmuseum

Fotos
Stavanger kunstmuseum