acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Alexander Schultz (1901 - 1981)

Alexander Schultz regnes som en av norsk malerkunsts fineste kolorister. Han arbeidet ofte med lyse farger og tynn maling som kunne minne om akvareller, en teknikk han for øvrig også behersket til fulle. I 1955 ble han ansatt som professor ved kunstakademiet og hans sikre fargesyn med rot i fransk maleri ble av stor betydning for studentene. Motivene hans er ofte portretter eller landskaper fra hans eget nærmiljø. Samtidig hadde han hele tiden med seg en interesse for det komposisjon og form som peker ut over det naturalistiske motivet.

«Mitt første bilde av Alexander Schultz: «Blomster» kjøpte jeg på Høstutstillingen i 1954. Kunstneren stilte ut tre bilder, og jeg ba professor Reidar Aulie (juryens leder) om hvis mulig å kjøpe ett av dem før utstillingen åpnet, da jeg av erfaring vet at det er håpløst å sikre seg noe på høstutstillingen når galleriene og publikum stormer på. Jeg var på åpningen og sa til Marie Scott Ruud at det bildet ville jeg ha. Til min forbauselse sa hun at det allerede var solgt. Jeg ble bedrøvet og ergerlig. Da jeg skulle gå ned trappen til 2den etasje møtte jeg de kongelige og Reidar Aulie på tur nedover. I farten snakket jeg et par ord med ham. Han sa da kort: «Jeg kjøpte «Blomster» til deg!». Da ble jeg glad! (Halvdan Hafsten)

SHH.161_blomster_web1280bredde.jpg#asset:11518

Blomster, 1954. Innkjøpt fra Statens Høstutstilling.


SHH.162_web1280bredde.jpg#asset:11519

Barn, 1954. Innkjøpt fra kunstneren

‘I maleriet «Barn» har det vært lidt av et problem å få en slags funksjon; det at barna kan lese men ikke nettop sitter og ser ned på papirene. Skulle barna sitte å se på papirene ville hele handlingen vært fastlåst. De sitter nu i en klump, i forskjellig høide og er adskilt på grund av den varierte inklinasjon de befinder sig i, det er både sansynlig og mulig at bildet ville kunde gi et sterkere intryk av lesning om figurene var mere deformert, men dette har jeg ikke villet gjøre. Mit strev for å få en løsning på maleriets fungsjon, (at ungene skulle ha mulighet for å kunde se ned i papirene) var stor.’ (Skrevet av kunstner på oppfordring av Hafsten)

SHH.178_PløyingToscana_web1280bredde.jpg#asset:11520

Pløying i Toscana, 1957. Innkjøpt fra kunstneren

‘«Pløying i Toscana» er sett i Toscana. De hvite oksene innimellom de forskjellige grønfarvene tildrog sig stadig min opmerksomhet. Jeg tegnet dem utallige gange, malte også dette «motivet» i lite format, og til sist fikk jeg lyst til å arbeide med et større bilde. Det dreiet sig om å få dyra til nesten ikke å røre sig, få til dette «siget» som var deres bevegelse. Denne lidt nølende gang, slik store tunge dyr har. Det gir dem noe visst megtig og på samme tid nonchalant. Ja, det ser ut til, at det er like vanskelig å beskrive det her i ord som det var å prøve å få det til på lerretet! Jeg har oksene og manden horisontalt og noen trestammer vertikalt tilhøire på bildet. Dit hen skulle da omstunder de pløyende komme.’
(Skrevet av kunstner på oppfordring av Hafsten)

Artikkel og utvalg arkiv
Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør Stavanger kunstmuseum

Fotos
Stavanger kunstmuseum