acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Kontemplasjon og poesi

Lars Hertervig, Mari Slaattelid, Barndnaut Smilde og Olaf Lange
Lars Hertervig, Marine, 1867

«Som et bilde på uendeligheten setter himmelen et inntrengende og mektig preg på hele landskapet den hvelver seg over, ja, den befester seg endog som landskapets mest praktfulle og uunnværlige del», skrev den tyske vitenskapsmannen og amatørmaleren Carl Gustav Carus i 1815–24. Ordene passer godt til Hertervigs Marine. Det er vindstille, og lyset på skyene og vannet skaper et rikt spekter av rosa, beige, blå, grå og turkise valører. Flere båter ligger på sjøen og fiskerne gjør seg klare til dagens arbeid. Aktiviteten til tross, lyset har kapslet inn kystlandskapet og gitt det fred og ro.

Lars-Hertervig-Marine-1867-Foto-Stavanger-kunstmuseum.jpg#asset:11562Lars Hertervig, Marine, 1867 Foto: Stavanger kunstmuseum

Lars Hertervig, Borgøya, 1867

Hertervig har malt Borgøyas sørside sett fra øst. Solen skinner bak og på toppen av skyene. Den øverste lille skyen, en cumulus humilis, har derfor et lysende omriss rundt seg. Kunstneren vokste opp på Borgøy i Tysvær og bodde der i 1859—65 etter at han hadde blitt feildiagnostisert som uhelbredelig sinnssyk. Øya er sett på avstand og delvis pakket inn i skyer.

Lars-Hertervig-Borgøya-1867-©-Nasjonalmuseet-Foto-Jaques-Lathion.jpg#asset:11563Lars Hertervig, Borgøya, 1867. © Nasjonalmuseet. Foto: Jaques Lathion

Lars Hertervig, Hjørneskap med seks dekorerte felt, 1866

Mange kunstnere og forfattere har latt seg fascinere av Lars Hertervigs kunst. Dette diktet har Helge Torvund skrevet til Hertervigs Skap med seks dekorerte felt:

Lars-Hertervig-Hjørneskap-med-seks-dekorerte-felt-1866-Foto-Bitmap.jpg#asset:11564Lars Hertervig, Hjørneskap med seks dekorerte felt, 1866. Foto: Bitmap


Mari Slattelid, Landskap ved Düsseldorf, 2002

Mari Slaattelid har laget flere verk i relasjon til Hertervigs kunst. Dette bildet ble kjøpt inn til museets samling i 2002 etter hennes dialogutstilling med Hertervig, Landskap med plageånder. I 2000 malte hun verk basert på Hertervigs Hjørneskap med seks dekorerte felt. Om skyene skrev hun: «Hjå Hertervig er skyene attityder. Utover å være skapningar som flyt i hop og blir borte, er dei det individuelle ved bildet. Dei er det som møter ein med blikket, på blå bakgrunn. Ingenting ved himmelen er lett, det blå og kvite bles ikkje flyktig over landet, men knyter seg stoffleg og kompakt til staden, den uregelmessige profilen under seg. Kvar sky stiller opp for landskapet under, som er skuggelagt, grønska for skyene sin skuld.»

Mari-Slaattelid-Landskap-ved-Düsseldorf-2002-©-Stavanger-kunstmuseum.jpg#asset:11565Mari Slaattelid, Landskap ved Düsseldorf, 2002. © Stavanger kunstmuseum

Berndnaut Smilde, Nimus de Toekomst, 2019

Mange 1800-tallsmalere var lidenskapelig opptatt av skyer. For dem var skyene et bindeledd mellom jorden og himmelen. Smildes forsøk på å fastholde fysiske skyer, knytter bånd til de romantiske malernes prosjekt: å forsøke å gripe det uhåndgripelige og ta vare på det flyktige. Smilde gjør dette ved å produsere egne skyer i ulike interiører og eksteriører. Siden de bare eksisterer et øyeblikk, bruker han fotoapparatet til å forevige dem.

Smilde_NimbusToekomst2_72.jpg#asset:10455Berndnaut Smilde, Nimbus de Toekomst 2, 2019. © Berndnaut Smilde

Olaf Lange, Urvasi, 1906

Mens 1800-tallets kunstretninger som romantikk, realisme og nyromantikk fremstilte skyer med utgangspunkt i den ytre virkeligheten, ble deler av kunsten etter hvert mindre opptatt av å illudere den synlige verden. Dette skjedde med modernismen og stilretninger som symbolisme, kubisme og senere surrealisme. For jugendstilkunstneren Olaf Lange ble mytologi og litterære tekster viktige inspirasjonskilder. I hans fargeradering Urvasi fra 1906 fremstilles en apsara, som er en kvinnelig naturånd for skyene og vannet i hinduismen og buddhismen. Historien om Urvasi har Lange hentet fra Kalidasas skuespill Vikramorvashi fra 400-tallet e.Kr.

Urvasi hadde hatt et erotisk forhold til den jordiske kongen Puruavas. Hennes navn betyr «den som kontrollerer andres hjerte». Langes bilde fremstiller øyeblikket der Urvasi blir ført tilbake til himmelen. De tre personene til venstre i bildet, er trolig himmelsangere, som er kommet for å hente Urvasi. Disse er blitt sendt av Indra, gudenes konge. Indra er ofte portrettert ridende på en hvit elefant.

Olaf-Lange-Urvasi-1906-Foto-Henrik-Moksnes-Bitmap.jpg#asset:11567Olaf Lange, Urvasi, 1906. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap