acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Skyene får navn

J. C. Dahl, Peder Balke, Knud Baade, Hans Gude, Kitty Kielland og Prins Eugen
J. C Dahl, Avaldsnes på Karmøy, 1820

For J.C. Dahl og de romantiske malerne var himmelen landskapets mest uunnværlige del. Den var stemningsskapende og ble oppfattet som et bilde på uendeligheten. I dette maleriet er himmelpartiet delt i to. Et vakkert lys hviler i horisonten og på de lagdelte skyene. Den øvre delen av himmelen ser dystrere ut. Himmelens lys og mørke kan tolkes i sammenheng med hendelsen i maleriet. Nederst til venstre ser vi et svartkledd gravfølge. De skal opp til kirkegården der graveren har gjort klart graven. Dahl besøkte Avaldsnes allerede i 1811 på vei fra fødebyen Bergen til København der han studerte. Han har malt flere versjoner av middelalderkirken.

J.-C-Dahl-Avaldsnes-på-Karmøy-1820-©-Nasjonalmuseet-Foto-Høstland-Børre.jpg#asset:11548:url

Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland

J.C Dahld Vesuvs utbrudd, 1821

Prins Christian Frederik av Danmark inviterte i 1820 J.C. Dahl til Roma og Napoli for å slutte seg til hans reisefølge. Her møtte Dahl et vitalt, internasjonalt kunstmiljø med malere som var opptatt av å observere naturen og gjøre oljestudier på stedet. På denne tiden var Napoli et arnested for naturvitenskapene, og der ble Dahl kjent med geologer som studerte utbruddene fra den aktive vulkanen Vesuv. Både vulkanrøyken og skyene på himmelen ble nøye observert. Tre ganger skal Dahl ha klatret opp på Vesuv, stanset på et platå nær toppen og sett lavaen renne nedover. På avstand har han tegnet og malt vulkanen med røyk og lavamasser. Dahl produserte 300 skisser og studier fra Italia-reisen.

J.-C-Dahl-Vesuvs-utbrudd-1821-©-KODE.jpg#asset:11550:url

© Statens Museum for Kunst, København

J. C Dahl, Uværshimmel over popler ved Elben, 1832

I 1820 ble Dahl opptatt som medlem av kunstakademiet i Dresden. Byen var hans faste bosted fra 1821 til han døde i 1857. I flere år delte han bolig med den tyske maleren Caspar David Friedrich. I Tyskland ble Dahl også kjent med forfatteren Johann Wolfgang Goethe og itenskapsmannen og amatørmaleren Carl Gustav Carus. Det var via disse to at Dahl fikk kjennskap til den nye læren om skyklassifikasjoner. Carus skrev en landskapsteori der han oppfordret malerne til å koble sammen naturvitenskapelig kunnskap med en kunstnerisk følsomhet for naturen. Denne teorien ble Dahl svært inspirert av.

Dahl malte skystudier gjennom hele kunstnerskapet. Studiene ble både malt fra atelieret med utsikt over Elben og fra reiser. Dahl var på fem Norgesreiser. Det var viktig for ham å studere skyene på det stedet han malte fra. Været måtte stemme overens med landskapet, for at maleriet skulle se troverdig ut.

J.-C-Dahl-Uværshimmel-over-popler-ved-Elben-1832-©-Nasjonalmuseet.jpg#asset:11551J. C Dahl, ved . © Nasjonalmuseet

Peder Balke, Nordlys over fire menn i robåt, u.å

Peder Balke malte nordlyset på sin reise til Nord-Norge i 1832. Nordlyset, også kalt Aurora Borealis, befinner seg mellom 80 og 500 kilometer over jordoverflaten. Det er et lysfenomen som oppstår når energirike partikler blir slynget fra Solen mot Jorden. Det kan opptre i mange forskjellige farger på hele spekteret fra ultrafiolett til infrarødt.

Peder-Balke-Nordlys-over-fire-menn-i-robåt-uten-år-©-Nasjonalmuseet-Foto-Anne-Hansteen-Jarre.jpg#asset:11552© Nasjonalmuseet. Foto: Anne Hansteen Jarre

Knud Baade, Skystudie, 1838

Knud Baade er kanskje mest kjent for sine måneskinnsbilder. Men han malte også flere skystudier. Denne studien er fra Dresden der Baade var elev av J.C. Dahl. Solen står lavt og lager skyggespill på skyhimmelen.

Knud-Baade-Skystudie-1838-©-Nasjonalmuseet.jpg#asset:11553© Nasjonalmuseet


Hans Gude, Luftstudie, 1873

Maleren Hans Gude fikk tilnavnet Luftdoktor som følge av sin undervisning om atmosfæriske virkninger. Som professor ved kunstakademiet i Düsseldorf og kunstskolen i Karlsruhe underviste han to generasjoner kunstnere. Denne studien er fra 1873, samme år som Kitty Kielland startet som privatelev hos Gude i Karlsruhe.

Hans-Gude-Luftstudie-1873-©-Nasjonalmuseet.jpg#asset:11554© Nasjonalmuseet


Hans Gude, Høyfjell i solnedgang, 1854

Oppi høyden er det mulig å se skyene fra begge sider. Vi ser ned på tåkeskyene som ligger stille over vann og dal. Solen skinner på snødekte fjelltopper og gir de øverste skylagene et rosa skjær. Det er en fredfull morgen. Luften er klar, og vi aner at stillheten snart blir avbrutt av jegerens skudd.

Hans-Gude-Høyfjell-i-solnedgang-1854-©-Nasjonalmuseet.jpg#asset:11556© Nasjonalmuseet

Kitty Kiellans, Efter Solnedgang, 1886

Som elev av Gude i 1873—75 hadde Kielland fått god skolering i å male skyer og lysvirkninger. I 1879—89 bodde hun i Paris og ble etter hvert inspirert av Pierre Puvis de Chavannes nyromantiske malerier. Fra midten av 1880-årene malte Kielland flere skumringsbilder og lot hun seg fascinere av himmelens speiling i stille vann.

Kitty-Kielland-Efter-Solnedgang-1886.-fotoTerjeTveit.jpg#asset:11557© Stavanger kunstmuseum. Foto: Terje Tveit


Kitty Kielland, Torvmyr, 1895

Kielland oppfattet skyene og det åpne landskapet på Jæren som metafor for frihet. I artikkelen Jæderen fra 1900, skrev hun: «Overalt hvælver sig den høie himmel, hvor skyerne ofte former sig saa vældig at det rent skræmmer en, især ved solnedgang, naar de vildeste farveoverganger kommer til. Fantasien har nok at tumle med, og øiet kan se ind i i uendeligheden, da der intet er, som stanser det.»

Kitty-Kielland-Torvmyr-1895-©-Stavanger-kunstmuseum.jpg#asset:11558© Stavanger kunstmuseum

Prins Eugen, Molnet, 1896

I sine unge år fikk den svenske prinsen Eugen Napoleon Nicolaus undervisning av Gude. I 1887 reiste han til Paris og var elev i to år hos blant andre Léon Bonnat og Pierre Puvis de Chavannes. I 1890-årene malte Prins Eugen flere stemningsmalerier. Skyen regnes som et nasjonalikon i Sverige. Maleriet er en poetisk skildring av en stor cumulus-sky. På bakken sirkler en sti seg innover og opp mot en kolle. Stien nærmest inviterer betrakteren til å ta steget inn i skyen og bevege seg oppover med den.

Prins-Eugen-Molnet-1896-©-Prins-Eugens-Waldemarsudde.jpg#asset:11559© Prins Eugens Waldemarsudde